Lunsj i hagen vår på Lunheim
Vesle Sofie som trengte litt ekstra i starten. Skolegutt. Ny barnehagen for Simen. To små katter. Pendler Husbonden. Tirsdag - torsdag. Friheten med å bo i hus. Ansvaret og "styret" med å være alenemor. Flotte høstdager. Endelig i nærhet av familie. Fotballtrening. Fantastisk utsikt over bygda. Snø og glatte veier og en bil som ikke ropte "hurra - det er vinter". Kaldt, veldig kaldt. Fyre med ved. Masse klær. Hyggelige, ukentlige barseltreff med koselige damer. Jul i egen heim, jul - uten å reise bort - deilig og stressende. Koselig overnattingsbesøk av venner. Prosjekt Lunheim er i gang....... Slik tror jeg at jeg kommer til å huske dette året. Et år jeg neppe vil ta om igjen, men som jeg heller ikke ville vært foruten.
Sebastian og Sofie utenfor Lunheim
Det man ikke dør av blir man sterkere av, sies det. Jeg trodde vel i grunnen aldri jeg skulle dø i løpet av denne pendlerperioden, men det har til tider vært nokså krevende. All respekt til alene-foreldre, jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet!! Nå ser jeg fram i mot at Husbonden skal være i heimen og i hverdagen vår. (Jeg kommer jo selvfølgelig til å kjefte & smelle på han lell, men jeg er glad han skal være her med oss.......) Men - jeg vet nå at jeg greier å håndtere hverdagen, 3 barn og utfordringer det kan gi. Det er noe jeg tror jeg kan ta med meg, både på den ene og den andre måten.
Vinduene på Lunheim *me like*
Det er godt å være på plass i bygda, om enn på litt feil plass I bygda. Vi er ikke riktig hjemme før vi kjører flyttelasset vårt til Lunheim. Åh - som jeg gleder meg! Men vi er også heldige som kan bo der vi bor nå, så det gjelder vel bare å være glad for hver dag osv og ikke bare glede seg til vi er på plass på Lunheim. Da går livet så alt for fort!
Det var noen tanker om det året som har gått....Bloggen blir som som en slags dagbok, en særdeles ulåst dagbok.....Håper å være tilbake med daglige innlegg til uka. Hverdagen kommer snikende.....
Du har vært kjempeflink! Blir godt å få husbonden hjem, begynne å jobbe og ikke minst få litt større barn. Ja det er mye å passe på når minsten begynner å gå, men det er mye som blir lettere også.
SvarSlettLitt av et år! Gøy at du deler med oss Lisa. Det blir gøy å følge deg i året som kommer også.
SvarSlettÅ se at ungene blir større et både vemodig, skummelt, naturlig og litt godt, alt på en gang.
Klem fra hanne Mette
Hei hei Lisa ! ♥
SvarSlettDere har virkelig hatt et "travelt" år med oppturer og nedturer. Men disse erfaringene har nok bare gjort deg sterkere, og nå kan du se framover og glede deg til dere er på plass i huset. :)
Ser i innleggene under her at dere har kost dere i oslo, så bra ! :) Og nydelige lille blåveispiken. ♥
Håper du får en god og fin mandag vennen ! ♥
Nattaklem Anette
Så koselig å lese:)
SvarSlettJeg vet veldig godt hvordan det er å være alene med barn. Jeg var MYE alene med 4 barn da jeg var gift med min eks-mann. Og det er tungt, men man blir sterkere av det! Og jeg må nesten le av mine venninner som sliter med 1 og 2 barn, og mannen er borte noen dager :)
Det blir spennende å få se ferdig resultat! Vi skal kanskje i gang med noe av det samme som dere, men da blir det bygging av NYTT hus. Ikke renovering. Og leie annet i mellomtiden....
Får se hva vi gjør når leiligheten vår er solgt :)
Klem Anita
Hei du..
SvarSlettFor et år det har vært for deg/dere. Men jammen har dere taklet det heroisk også da! All respekt for det!
Fine tanker og du skriver så nydelig om året som gikk!
klem
Tøft år men også et innholdsrikt og koslig år;) Å få huset ferdig blir jo flott og ganske så snart er dere i mål:)
SvarSlettVinduene på Lunheim er fine:)
Hei Lisa
SvarSlettVi er veldig glad for at dere kom til Øyer!
Gleder meg til å se hva dere har fått til, og kommer å få til på Lunnheim :-)
All ære til deg for året som har gått.
Klem Laila
Høres ut som du har hatt litt av et år! Det er gøy å følge med, og gleder meg til fortsettelsen. Og jeg må si det står respekt av å ha ansvaret for 4 barn alene. Du er flink!
SvarSlettOg ja - nydelige vinduer! Fortsatt god sommer, Lisa!
Klem Vivian
Litt av et år dere har hatt, du skriver så utrolig fint:)
SvarSlettMorsomt samtidig så mye sannhet, liker den særdeles ulåst dagboken din jeg:)
Gleder med til å følge den videre inn i et nytt spennende år.
Nyt kvelden:)
Klem fra Janne