I dag har dagen bestått av rydding, i skuffer, skap, boder, esker, hyller, ja - i grunnen nokså overalt. Det var ikke så mye som måtte kastes - det meste skal gis bort. Nå står det poser klare for avlevering på ymse plasser. En babyjente her skal få en pose, en kommende babyjente der skal få en avlevering, en bruktbutikk skal få sin eske og en annen bruktbutikk en annen pose, en pose skal også til noen som trenger det litt ekstra. Det kjennes godt å få ryddet bort klær og ting som har ligget på vent, men den aller beste følelsen er kanskje at noen andre kan bruke de klærne vi ikke trenger.
Så en dokumentar på NRK2 i går kveld om produksjon av klær i India: "Blod, svette og t-skjorter". En dokumentar i 4 deler, jeg fikk sett bare den siste, men jeg "skjønte poenget". Dokumentaren handler om
fire fashionistas som bytter ut shopping med hardt arbeid innen klesproduksjon i India. De er godt vant, de er britiske og de elsker mote. I en måned skal de bo og jobbe som indere i klesindustrien. Det blir en tøff erfaring om en industri de blåser i og et liv de tar for gitt.
Underveis i dokumentaren måtte jeg se på lappen på Vero Moda-toppen min, hvor var den laget.... Det sto India..... Jeg gikk inn på
Vero Moda sine sider og der kunne jeg takk og pris lese at de har en politikk om hvordan fabrikkene deres skal være og ingen under 14 år skal jobbe der (forholdsvis ungt synes jeg....).
Mange her i bloggverdenen er opptatt av hvor søte og snille barna våre er, hvor godt de har det osv. Samtidig er vi (mange av oss....) også særdeles glad i shopping, både av klær og ting & tang. Kanksje vi bør åpne øynene våre og sjekke hvor tingene vi kjøper er laget. Tipper det er ingen som vil ha saker som er laget av små barnehender. Jeg skal iallefall gjøre litt research.
Oppfordringen min blir derfor å sjekk favorittbutikkene dine - hva slags politikk har de om saken. Og gi bort klær & ting. Noe du ikke synes er fint/passer osv lengre kan bli en skatt for noen andre! Kast minst mulig.
