Newborn: Frøken Lisa Sofie

På torsdag var Lisa Sofie 8 måneder - jeg hadde tenkt å legge ut noen bilder av henne da hun ikke var gamle jenta, men tida ble borte for meg - så bildene kommer i dag. På bildene er hun rundt 1 uke gammel. De første 10 dagene av Sofie sitt liv tilbrakte vi på Ullevål.

Ingen viste at den jenta som lå i magen min var bittelita, ingen hadde merket at hun ikke vokste som hun skulle. Jeg var jevlig på kontroll hos jordmor og lege.... Jeg var bekymret for at det skulle bli ei stor jente. Simen var 4500 gram da han kom og 54 cm... Vi fikk oss derfor et aldri så lite sjokk da Sofie kom - hun var 2ooo gram og 43 cm lang!! Hun var så lita og så tynn. Hun var dysmatur. Det vil si at hun ikke hadde fått nok næring mens hun lå i magen min... Takk og pris ville hun ut 14 dager før termin. Desverre ble ikke morkaka undersøkt, så vi vet ikke hva som var galt. Kan ikke tenke på hva som var galt og hvordan det kunne gått..... Lisa Sofie ble født og har det bra!

Ikke nok med at hun var lita, hun ble også gulere og gulere. Hun lå i lysbehandling en natt på barsel, men bilrubinverdinene hennes gikk ikke ned. Så plutselig fikk jeg beskjed om at hun skulle flyttes over til nyfødt intensiven. Jeg hadde kvelden før sittet og sett over på avdelingen på den andre siden av veien og lurte på hvorfor det var aktivtet der hele tiden. Jeg så mange sykepleiere, leger, mammaer, pappaer og små babyer. Nå fikk jeg med egne øyne se hva som foregikk på den andre sida av veien. Der var nyfødt intensiven.

Sofie ble lagt på en stue med flere alvorlig syke små, noen lå i store kuvøser og var bittebitte små. Spesiell opplevelse. De tok flere prøver av lille snuppa vår og hun ble igjen lagt i lysbehandling. Jeg tasset tomhendt tilbake til barsel. Nokså sprøtt å være på barsel uten baby. Takk og pris hadde jeg alenerom. Det hele ble egentlig helt surralistisk. Jeg skulle jo "surfe" inn fødsel nummer 3, kose meg på ABC på Ullevål et par dager og så hjem til turbogutta mine... Så satt jeg altså plutselig der med ei lita jente på nyfødt intensiven... Etterhvert fikk Sofie medisin da lysbehandling ikke fungerte, hun fikk også sondemat da hun skulle ligge mest mulig i lyskassa si. Fantastiske jordmødre og sykepleiere på Barsel B tok godt vare på meg!

Jeg ble godt kjent med pumperommet på Ullevål for å si det slik, den vesle frøkna spiste ikke all verden. Jeg kunne sitte med henne i over 1 time og hun hadde kanskje spist 30 ml. Vi veide henne før og etter amming. De fantastiske sykepleierne på nyfødten ga henne mat på natten slik at jeg skulle få sove.. Jeg pumpet meg jo, men jeg slapp å gå bort til henne. Jeg fikk bo på pasienthotellet, litt bedre enn å bli på barsel der alle "vraltet" rundt etter fødsel med sine små i "plastkassene" sine.

Oppi alt dette ble det oppdaget at det hadde vært et barn på intensiven med gule stafylokokker, så det ble iverksatt smittevern delux. En dag satt jeg og ammet Sofie med blå hansker og blå frakk - snakk om nærkontakt med babyen. Vi spritet oss til vi nesten ble svimle og det var litt av et opplegg. Stuer ble gasset rene, vi flyttet fra den ene stua til den andre. Men vi jobbet tross alt ikke der, DET var nok litt av et styr!

Etter 10 dager på Ullevål fikk vi endelig ta med oss vesla vår hjem. Vet jo at 10 dager ikke er mye, 2 kg er heller ikke lite og litt ekstra gulsot er heller ikke farlig (så lenge man får behandling..), men for oss ble det en noe anna opplevelse enn vi hadde forventet oss. Den første tida skulle ikke Sofie utsettes for noe særlig, helst ikke ut på trilleturer, iallefall ikke kafe og shopping, masse mat og kontinuerlig veing på helsestasjonen.

Jammen sa jeg cruising..... MEN jeg surfet nok i forhold til hva jeg hadde gjort hvis dette var førstemann. Følte oss likevel trygge på situasjonen, selv med en liten frøken.

Dette ble et langt innlegg, men når jeg første skulle vise dere Lisa Sofie Newborn måtte jeg også fortelle om hennes først 10 dager. Nå vet dere jo at frøken Snupp er blitt ei stor jente, hun er nok kanskje litt under gjennomsnittet. Hun bærer ikke preg av at hun var dysmatur. Hun er superaktiv og vi har hele tiden hatt fantastisk god kontakt med henne.

En herlig liten pikemodell som vi er veldig glade i. Gutta krangler innimellom om å være med henne *Sweet*