Stick to the plan!

Wosj - så var nok ei uke over. Litt usikker på hvor den har blitt av. Tida går så alt for fort. Mye å tenke på, på jobb for tida, så merker at energinivået er ikke spesielt høgt etter at ungene er i seng og heimen er klargjort. Jeg har forresten fått bevist at denne evindelige planlegginga mi faktisk er absolutt nødvendig. Vi har funnet ut at ukeshandling bør gjøres torsdagkveld. Torsdag fordi da får man mer fri i helga. I går var ukeshandle-energien fraværende og det ble besluttet at handlinga skulle foregå fredagettermiddag. Særdeles uklok. Det ble også bestemt at det var fisk på menyen - alt vi trengte var i hus. Enda mer uklokt. Fisk på en fredag?!

 

Fredagen kom og det ble avtalt at Husbonden skulle hente ungene på ettermiddagen, jeg skulle få avslutte uka i "fred og ro" uten å stresse hjem for henting. Klokka 1500 slår alle disse planene sprekker; skraphaugen (les Husbondens bil..) ville ikke starte og Husbonden ville ikke ha fisk lell. Ergo - jeg må hente ungene, fikse middag OG hente skiutstyr på skolen. Tida blir knapp og jeg henter ungene og reiser hjem. Jeg kunne selvfølgelig ta med ungene i butikken, men det er et par avgjørende faktorer her som gjør at jeg reiser hjem: 1)Slitne unger 2) Vinterferie-fylte butikker, Øyer er jo en særdeles fin plass å tilbringe vinterferien..... Husbonden tar over rattet på FruSharan og raaaser nedover bygda for å skaffe mat til flokken sin, som virkelig ikke var innstilt på fisk. Ski blir plukket opp og maten kommer i hus. Gjengen er utsultet, bortsett fra han slitne som IKKE var interessert i pizza, men skulle ha pølser. Han sovnet fra hele selskapet..i protest. På sofaen. Lærdommen av denne fredagen er: Gjør som planlagt - gjør ukeshandlinga på torsdag! Fredagsmiddag er enten taco, pizza eller annen kosemat - ingenting anna er ønskelig når fredagen er der. Uansett hva som virkelig logisk på en torsdag!

Nå er det sofaen, en bolle potetgull, Holiday-dip, Cola og TV-en som gjelder. Jeg er heldig om er våken gjennom hele Nytt på Nytt! God fredagskveld ♥

Gode ord varmer ♥

Jeg har jo som kjent hatt en liten bloggsprerre i det siste, jeg kjenner den er i ferd med å slippe. Jeg har en god venninne som bor i Oslo, vi ble kjent via barnehagen hvor guttene våre gikk i, hun har fremdeles gutta sine der, mens vi tok bedriften vår og flagget ut til bygda. En lang stund maset jeg på henne fordi jeg mente hun burde begynne å bloggen. Saken var nemlig den at hun hadde de beste statusene på Facebook som helt klart egnet seg som innlegg i en blogg. Plutselig en dag ser jeg at hun har opprettet en blogg: 3barn, 2 hjul og 1 mål.... Min gode venninne har nemlig satt seg som må å sykle Birken! Siv er utrolig flink til å skrive og det er til og med morsomt å lese om "dagens treningsøkt". Anbefaler alle til å ta en tur innom By-kua;-)

 Kjekt med en Storebror som tar opp lillesøster - huset var stille til kl 0830...

Uansett - det som får meg til å skrive om henne i dag er denne fantastiske kommentaren  som hun hadde lagt igjen hos meg:

Bra baby - nå er du igang igjen. Ikke stress, men ikke tvil på at bloggen er interessant. Hva skulle jeg tenkt da? Må jo ha verdens smaleste og kleineste tema-blogg. Kjør på, og hvis du faktisk går tom for ting å skrive fra den (hardt å innrømme, men mye vakrere sted enn Oslo) bygden din, ja, da har dere brukt opp landliv-kvoten og får se å pelle dere tilbake til Oslobygda igjen. Gi oss blå himmel, glade/trøtte/sure/sta barn, stygge biler og en ku eller sau i ny og ne. Vi vil ha FruLisa!! 

Slike kommentarer blir jeg oppriktig glad av, sammen med de andre "koselig at du er tilbake, har savnet deg, endelig er du her igjen..." - jeg blir så glad for at noen har savnet innleggene mine. Innleggene som bare handler om hverdag og fjas. Innleggene hvor jeg får skrevet fra meg alle ordene som til tider tydeligvis svirrer rundt i hodet.

Nydelig vær i dag, vi har allerede vært ute en tur. Nå er det DS i kosekroken som gjelder for gutta. Jeg har fått bakt brød og vasket klær og altså vært ute.Husbonden er på Lunheim. Kanskje jeg rekker innom huset i løpet av helga.  Nå er det straks tid for å klargjøre 3 små som skal på overnattingsbesøk slik at Fruen og Husbonden kan gå på fest.

God lørdag & Takk for alle gode kommentarer ♥

Fin eftasstund med kamera og finally ferdig middag!

Av og til forsøker jeg å drøye på jobb slik at jeg kanskje kommer hjem til dekket bord... Dessuten er det godt å sitte på kontoret da det er helt stille og nesten alle har pakket snippsekken sin og dratt hjem. I dag hadde jeg masse å gjøre og Husbonden var klar for hentetjeneste. Jeg fikk gjort et godt stykke arbeid og var sikker på at NÅ var bordet straks dekket og Fruen kunne vende nesa hjem.

Men - hva ser jeg da jeg kommer kjørende på E6? Jo, der ved en utkjøringen står det en skraphaug av en BMW lastet med 3 barn & en Husbonde. Jeg vurderte virkelig å bremse ned og slippe dem utpå veien slik at de iallefall skulle komme før meg hjem...

Kjempefint lys da jeg kom hjem, så hentet fotoapparatet som har ligget brakk i nesten 14 dager. Guttene ville være ute, så det ble mange fluer i en smekk: Fotografering, gutter ute & Husbonde inne som stelte i stand middag = najs. Helt utrolig godt å komme hjem kl 1630 og mulighet for å gå ut for å ta bilder! Det nærmer seg vår. Forresten ikke mye som minner om vår ute, utenom lysere dager - snøen laver ned.

På turen mente Simen at jeg måtte være med å gå snarveien - den var nemlig mye kjappere enn den vanlige veien. Jeg syntes kanskje at det ikke var helt sant i og med at snarveien virkelig ble til mens han gikk....i djupsnøen....på et jorde. Men gutten ser muligheter og er optimist og det er gode egenskaper.

Nå er sekker, bagger, adgangskort og annet "hverdags-stæsj" ryddet bort, heimen er ryddet til nullpunktet, ungene sover søtt i sengene sine og vi er virkelig klare for Gullrekka og fredagsmys. Helga ellers blir hektisk med Lunheims-jobbing, partysmarty, utedag med skolen og familiemiddag ♥

Kan man skrive seg ut av en bloggsperre?

Ja, hva skal man si - bloggsperren henger virkelig godt i denne gangen. Kanskje man skal forsøke å skrive den av seg....bare skrive og skrive og se hva som skjer. Jeg forsøker den strategien. Jeg MÅ jo ikke blogge, men jeg får kommentarer om at jeg er savnet og det trigger jo "noe". Godt å være savnet!

De siste dagene har vært hektiske. De har vært vært urbane. Fruen har visitert storbyen og bodd på hotell igjen. Turen startet mandag morgen med vekking kl 0445 - det er faktisk nokså ugreit å stille klokka for vekking SÅ tidlig!  Og mer ugreit skal 0445 bli... Blir hentet av taxi 0530...også særs tidlig. Toget skulle gå 0618, men etter at 2 togsett ble stående stuch på stasjonen med teknisk feil tøffet fruen ut av perrongen klokken 0718...sittende på tog 3. DA er det veldig kjedelig å tenke på at man faktisk sto opp 0445. Klar over at livet kan være mer heftig enn å stå opp så tidlig...

Kommer heseblesende inn i møterommet med alt for tung trillekoffert i hånden og godt pakket inn i "soveposen" (les Bergans Parkas = varmt). "Puh - hei ja, velkommen til Workshop!" Neste gang jeg skal lede et møte i hovedstaden er nok marginen mer enn 1 time - Fruen ankommer da kvelden før. Det er snikkers og twist. Man lærer mens man lever. Hadde takk og pris ikke eneansvar for WS og det er jeg særs glad for. Søteste kollegaen lurte til meg en kaffe midt i innlegget mitt slik at øynene var sikret å være åpne til første pause! Anyway - to dager med workshop gikk meget bra. Både arrangører og deltakere var godt fornøyd!

En middag på Dinner med hyggelige kollegaer og en særdeles koselig middagsdate på Delicatessen med kaffe-kollegaen er gode bonuser da man er "Frue på vift". Delicatesse-besøket endte med et giga gnagsår på hælen. Støvlettene var vist ikke så gode lell. Iallefall ikke da man skal gå litt lengre enn fra kontoret og bort til kaffemaskinen eller et møterom! Men de sier "klikk klakk" da jeg går i gangen og da føler jeg meg effektiv..... Føler meg faktisk nesten invalid på grunn av den sprukne vannblemma. Skal ikke utdype dette i detalj, men det er vondt. Fremdeles ikke store problemer i livet mitt da jeg kan jamre meg slik over en vannblemme uten vann. Problemet er at jeg skal på fest i helga, og jeg kan virkelig ikke gå på fest i crocs eller tøfler, eller den nedtråkka joggeskoen jeg subber rundt i på kontoret. (Ikke mye klikk klakk, men forsøker å opprettholde effektiviteten..)Så nå lufttørkes problemet i håp om at hælen til helga kan trøkkes ned en i høyhælt sko.

Så - vi får håpe at hælen leges til lørdag og at Fruen kan "trippe" i skoene sine og så får vi håpe at bloggsperren er på vei vekk. For det er jo kjekt å tenke på noe anna enn hverdag & jobb..

 

Foto:we♥it.com

Auksjonen er i gang

Nå er endelig auksjonen til Familien S igang, og det er jammen mye flott som er kommet inn, over 200 gjenstander. Nå er det bare å mobilisere, spre budskapet, og ikke minst GI BUD på varene. Det er allerede kommet inn mange bud, informasjon om varene står under bildet og man byr ved å kommentere bildet.

NB! Du må like facebooksiden til Familien S, for å kunne by på varene!

Lik facebooksiden til Familien S – her.
Se auksjonsalbummet og GI BUD – her.

.

.

Dette er et knippe av de 200 flotte tingene du kan by på!

Jeg har et par favoritter som jeg har inne bud på - blir spennende å se om noe blir mitt.

.

Bli med du også ?
Spre budskapet, kopier gjerne innlegget om du har lyst!
Husk, alle kroner og ører går uavkortet til Stine Sofies Stiftelsen, som gjør en fantastisk jobb.

♥♥♥

Bloggsperren gir seg ikke, så tekst & bilder er lånt av Jorid.

God helg alle sammen ♥

Lunheim & Nasa

Det står til liv, er bare ikke så ivrig med blogging om dagen. Kommer nok sterkere tilbake.. Husbonden har dokumentert fremdriften på Lunheim i dag. Fremdeles tidkrevende arbeid som pågår, det er vist ikke spesielt kjapt å isolerer skråtak.... Det er krav om 30 cm isolasjon i tak, skulle vi innfridd disse kravene med vanlig isolasjon hadde vi hatt kryploft i hele andre etasjen. Noe overdrevet,selvfølgelig. Men Snekker og Far løste saken, de løser det meste...

Reisverk mellom "Master Bedroom" og gang er på plass

Løsningen ble å bruke såkalt "Nasa-isolasjon" (Actis isloasjonsrull). Med flere lag aluminiumsfolie og skumplast oppnås isloasjonsverdi tilsvarende 24 cm mineralrull med 2 cm tykk isolasjonsmatte. Cluet er vist refleksjon av både varme - og kulde. Systemet  med refleksjon er utviklet av NASA og bruker i romfartøyer. Ja, av og til er ikke ulikheten mellom denne familien og verdenrommet så stort - føler innimellom vi er på vei til å ta av til ukjent plass:-) Smart system iallefall. Les mer her

 Nytt hull i veggen, vindu på rommet til Lisa Sofie

Det er en stund til rommet til Sofie ser ut som et jenterom, men det går fremover. Nå er det mer og mer som Husbonden kan bidra med. Og det er jo på sett og vis fint....♥

Tuddelidu & so long ♥

Give it away

Nå vil kanskje noen tror at jeg har give away på gang, det har jeg på ingen måte....håper jeg. Men innlegget handler likevel om å give away.....  Jeg har begynt å følge med på TV2 sin serie "Livet på vent". Og jeg blir engasjert. Det er jo utrolig at man faktisk kan  redde 7 personer om man skulle "vandre hen". Trist hvis man dør, selvfølgelig, men at mine organer kan gi nytt liv til andre er fantastisk. Jeg har nå informert mine nærmeste, det vil si - Husbonden og Mor at jeg sier JA til organdonasjon. Så da er det bare å "cut and paste" om noe skulle skje.

Hva skal jeg gjøre dersom jeg ønsker å si ja til donasjon?
Da bør du gjøre som følger:
- Informer minst to av dine nærmeste pårørende om din beslutning.
- Fyll inn og undertegn et DONORKORT. Her må du fylle inn navn og tel.nr. til de to av dine nærmeste som du har informert om din beslutning. Donorkortet kan du skrive ut på din egen PC  - donorkortet finner du her. Her kan man også laste ned app til iPhone og Android telefoner. Kortet skal du bære på deg i lommebok eller veske. Din beslutning skal ikke registreres noen da Norge ikke har et slikt register.

Ønsker du også å inkludere evt. mindreårige barn så kan du gjerne gjøre dette ved å tilføye dette på donorkortet. Større barn kan også selv ha sitt eget kort, men her må foreldrene alltid oppføres som pårørende.

Tekst & bilder er hentet fra Organdonasjon

Ta et standpunkt du også!

♥♥♥

Sosiale medier har også sosial samvittighet!

Fine Fru Fly har startet en viktig bloggdugnad; Sosiale medier har også sosial samvittighet! 

"En herlig familie, de fem S'ene, har satt i gang noe som kan bli stort - og enda større med vår hjelp. Familen har engasjert seg i Stine Sofies Stiftelse som ble etablert i Grimstad etter "Baneheiadrapene" i Kristiansand 19. mai i 2000. Grunnleggerne av stiftelsen er mor til Stine Sofie, Ada Sofie Austegard og Bente Bergseth. Stiftelsen skal bekjempe voksnes vold og overgrep mot barn ved å forebygge og avdekke vold, ivareta det voldsutsatte barnet og dets pårørende og styrke deres rettssikkerhet."

Vil du være med å hjelpe? De fem S'ene arrangerer en auksjon på Facebook fra 9.- 13. februar. Alle inntektene går uavkortet til Stine Sofies Stiftelse. Hjelp Stiftelsen å hjelpe flere!

1. Bli opplyst (se stiftelsens hjemmeside)

2. Bli engasjert (se kampanjen For barnas beste)
3. Donere gjenstander til den store auksjonen på Facebook.
Kontakt initiativtakerne, de fem S'ene, på sssss.lilledesign@gmail.com
hvis du har lyst til å donere gjenstander (selvlaget eller kjøpt) til auksjonen,
eller frufrufly@gmail.com med ideer eller forslag til bidrag.
4. Spre budskapet til media, venner, kjente og medbloggere!
Flott hvis du skriver et eget innlegg i bloggen din om Stiftelsen,
auksjonen og bloggdugnaden og legger det inn i Fru Flys linkliste.

La oss mobilisere, hjelpe til og gi auksjonen og Stine Sofies Stiftelse et løft!! Nå har vi virkelig muligheten til å utrette noe viktig. Det er barna våre det gjelder. Er du med?!

(Tekst og bilder: FruFly)

Go-kroken - kosekroken- slakt på sofaen

Sebastian hadde ønske om en putekrok på rommet hans /Sofie sitt rom.... I kjelleren hadde vi noen slitne Ikeaputer og pledd som ikke var i bruk. En madrass  ble også med opp på rommet. 1-2-3: putekrok på plass. Og gutta er storfornøyd og vil helst sove der. Blir spennende å se hvor lenge idyllen varer og putene bare er til kos. Jeg ser en gedigen putekrig "up coming"...

Slakk kveld i sofaen, hadde en flying start på ettermiddagen med Sebastian sin trening kl 17, da rekker man i grunnen ikke så mye middag. Knekkebrød i bilen ble "dagens". Planleggeren av ukens middag var nok ikke 100% på nett i planleggings-øyeblikket... Usikker på hva jeg tenkte på da jeg skrev "fiskegrateng" på tavla.... ...Mens Sebastian spilte innebandy gikk jeg en en tur. Det var særdeles godt med frisk luft i lungene og fart på beina. Bør gjentas, men da med middag i magen. Det er nok også et smart trekk.

God mandagskveld ♥

Lunheim og den industrielle stilen

 

Bilderas fra Lunheim i dag, kanskje ikke de store endringene, men sola er på plass! Særdeles fint der i dag, klar blå himmel, sol og fin snø. Da jeg var der i dag slo det meg at vi kjører jo jammen den industrielle stilen i huset. Lampene, gulvet, "møblene" - slettes ikke dårlig.

    

Trappa ned til hallen og 1.etasjen - tømmer, skifer, opprinnelig trapp - dette blir kjempefint etterhvert! Nesten fint nå også.. (Fargene er de gamle - og skal gjøres noe med...)Dør inn til stua, en dør til "tømmerstua" og en ytterdør.

I stua kjører vi den industrielle stilen fult ut. Her er det ikke pall-bord, men et egetsnekret bord av ymse matrialer - DeWalt-saga er eneste "dekor" og betonggulv. Vi er nokså trendy. Den gamle døra skal være døra inn til Master Bedroom, døra er lavere enn Husbonden, så her gjelder det å passe hodet.

Her er vårt soverom og deler av gangen i 2.etasje. Hadde vært supert å brukt dette som loftstue, men nå trenger vi jo 4 soverom, så da blir det ikke slik. Fine tømmervegger, kanskje en skal beholdes synlig? Vi får se.

Så - selv om huset ser ferdig ut utvendig er det fremdeles lenge til Fruen flytter vasene og telysholderene sine inn i god-stua. Men det begynner jo å likne på noe, selv om maaaaaange timer gjenstår. Det er godt å se at nye rom tar form og at det begynner å likne noe.

♥♥♥

Nå er det "Yes-man" på TV (Melodi Grand Prix ja....) og det er jo den ulitmate glad-sangen. Husbonden har servert Fruen rødvin og biffen tilbredes. Fruen har det slettes ikke så verst oppi Nordbygda.

God lørdagskveld - tuddelidu

Vel blåst & g♥d helg

Tirsdagens utfordringen ble gjennomført og godkjent. Jeg besto. Jeg tror jeg gjennomførte en middels hard treningsøkt, slik puls-messig sett. Skal vel sies at formen min ikke er spesielt bra da... Men nå har jeg pratet til 250 mennesker og det var i grunnen mest artig. Godt å kjenne at jeg mestret det.

 www.bloomingville.dk

Så var det helg igjen:-) Har ikke fått tatt noen bilder denne uka og kjenner nesten at aktivitetene i helga må tilpasses slik at jeg får tatt noen bilder. Ny rutine i heimen er å gjøre unna ukeshandelen på torsdagskveld - da blir det nemlig mer tid i helga. Vaskemaskina og tørketrommelen er også i full sving, så det ser ut som en helg uten de store praktiske gjøremålene. Jeg kunne tenke meg en tur i Hafjell og en tur på Lunheim. Sola er nemlig tilbake på Lunheim, om ikke direkte hele dagen, så et par timer.

Ønsker alle sammen ei riktig fin helg ♥

Utfordring - kreative, fysiske og psykiske...

Det er mange måter å utfordre seg selv på. Jeg tror det er sunt å utfordre seg selv. Jeg tror man bør utfordre seg selv. Det gjør kanskje litt vondt og det er kanskje litt skummelt. Men det er bra for en selv....etterpå.  2011 er et år jeg har tenkt å fylle med utfordringer, positive sådann. Ja, for det er de jeg mener - de positive utfordringene. De der vi pusher oss selv litt. 

Jeg har gitt meg selv en utfordring som går på det kreative - jeg skal lære meg å bruke Mister Nikon. Jeg tar fremdeles innstillingen på "auto" om jeg vil fange et skikkelig "Kodak-moment". Kanskje jeg en dag greier å ta et "kodak-moment" med manuelle innstillinger. Jeg vil lære meg mer om foto og å ta gode bilder. En utfordring. Ingen skremmende sådann....

Så har jeg bestemt meg for å begynne å bruke den fantastiske muligheten med å ha Hafjell i bygda, så det er en fysisk utfordring - og litt psykisk også da jeg har høgdeskrekk... Jeg har ikke mål som mål å bli noen kvinnelig utgave av Aksel Lund Svindal, men hakke vassere enn dagens status er fult mulig. Fremdeles lite skummelt og "pushende"....

SÅ kommer vi til den virkelig utfordringen jeg har bestemt meg for å gjennomføre i dag. (Dette er et planlagt innlegg som ble skrevet med nervøs hånd i gårkveld....)

Jeg har fått nye oppgaver på jobb i en periode, spennende og utfordrende - gleder meg! I den forbindelse fikk jeg en utfordring om å si noen  få ord på Etaten sin IKT-samlingen. Ikke mange ord - bare bittelitt. Som en liten innledning til selve innlegget....Utfordring: 250 mennesker - en sal - FruLisa - få ord... Jeg grugleder meg. Jeg er spent på hvor mange 250 mennesker egentlig er, utenom tallet 250. Hvordan oppleves 250 tilhørere? Hvordan det er å stå foran så mange og alle ser på meg og venter på mine ord. Jeg tror jo helt klart jeg kommer til å overleve seansen og jeg kommer til å være særdeles fornøyd med meg selv etterpå. Og som Mor Lunheim sa en gang for lenge, lenge sida: "det man ikke dør av - det vokser man av" og "vær deg selv". To kloke setninger jeg tenker på rett som det sprett. Og to setninger jeg kommer til å tenke på når jeg står der på scenen - som i noen få minutter skal være min. 

Så - det var min utfordring - kanskje ikke så stor for så mange, men stor nok for meg.Jeg pusher meg selv og må psyke meg opp for å gjennomføre. Kanskje en pulsklokke hadde vært intressant?

Har du utfordret deg selv denne uka?

Søskenkjærlighet

Guttene er så glade i lillesøstera si. Da vi var ute i går skulle begge to varme fingrene hennes, begge passet på henne. Noen ganger kan det bli krangling om hvem som skal bære henne, kose med henne eller ha hennes oppmerksomhet. Simen ble skikkelig sur fordi han ikke fikk kjøre snowracer med henne som passasjer - men ærlig talt: Simen eier faktisk ikke "vett" når det gjelder fart. Ingen begrensninger der i gården.

Hun kommer å ha full kontroll på de to brødrene sine. Hun sier helt klart fra om hun ikke får viljen sin eller de forsøker å hjelpe litt for mye. Men de kommer til å passe på henne, de viser så omsorg for henne. Skulle ønske de kanskje kunne fordele litt av denne omsorgen på hverandre også....det kunne trenges innimellom..

Simen har vært kosemose-gutt i hele ettermiddag - mor skal nemlig ut på farten og da må Simen hamstre koser - han er nemlig veldig glad i kos. I morgen er dagen for utfordringen, innlegg om det kommer utpå ettermiddagen. Nå må det pakkes - jeg skal jo tross alt være borte et døgn.. Tuddelidu♥

Fin søndag

Nesten påskevær oppi bygda i dag, flere varmegrader i sola - i motsetning til på Lunheim hvor det var minus 8. Husbonden har vært på Lunheim i hele dag, så jeg har vært alenemor. Ikke noe problem da sola skinner og ungene forsvinner ut etter frokost. De har storkost seg med langrenn, slalom, snowracer og basing i snø. Mor selv blir noe oppgitt over hyppige skifter mellom de ulike aktivitetene....

Lykken for de små ble fullkommen da mor selv tryllet fram kakao, kanelsnurrer og sjokolade. Enkelt servering; "rett fra Kiwi", men for ungene spiller det ingen rolle at det ikke var hjemmebakt. De var overlykkelige over å spise ute. Og hvis man gjør det så enkelt som mulig, så orker man selv å gjennomføre det - godt tips!

Husbonden var hjemme for middag før han dro tilbake til Lunheim.  Må nok bare innse at det ikke blir siste søndag som alenemor, Husbonden må bruke mer og mer tid på huset i tida som kommer. Men så lenge ungene og jeg får luftet oss godt på dagen, surrer dagen avgårde uten de store konfliktene. Det kan fort bli "tenna i veggen" om man ikke får lufta seg. Denne helga har vært kjempefin - synes vi har hatt helg veldig lenge, men det er nok fordi vi har fått gjort en del praktisk, vært i Hafjell og kosa oss sammen med ungene ♥

Ønsker alle FruLisa-lesere en riktig fin uke - den siste i januar (allerede!!).

Jeg skal utfordre meg selv denne uka, men det kommer jeg tilbake til HVIS jeg tør å gjennomføre det jeg har planlagt.... Oppfordrer deg også, til å gjøre noe denne uka som du egentlig ikke tør....