Kan man skrive seg ut av en bloggsperre?

Ja, hva skal man si - bloggsperren henger virkelig godt i denne gangen. Kanskje man skal forsøke å skrive den av seg....bare skrive og skrive og se hva som skjer. Jeg forsøker den strategien. Jeg MÅ jo ikke blogge, men jeg får kommentarer om at jeg er savnet og det trigger jo "noe". Godt å være savnet!

De siste dagene har vært hektiske. De har vært vært urbane. Fruen har visitert storbyen og bodd på hotell igjen. Turen startet mandag morgen med vekking kl 0445 - det er faktisk nokså ugreit å stille klokka for vekking SÅ tidlig!  Og mer ugreit skal 0445 bli... Blir hentet av taxi 0530...også særs tidlig. Toget skulle gå 0618, men etter at 2 togsett ble stående stuch på stasjonen med teknisk feil tøffet fruen ut av perrongen klokken 0718...sittende på tog 3. DA er det veldig kjedelig å tenke på at man faktisk sto opp 0445. Klar over at livet kan være mer heftig enn å stå opp så tidlig...

Kommer heseblesende inn i møterommet med alt for tung trillekoffert i hånden og godt pakket inn i "soveposen" (les Bergans Parkas = varmt). "Puh - hei ja, velkommen til Workshop!" Neste gang jeg skal lede et møte i hovedstaden er nok marginen mer enn 1 time - Fruen ankommer da kvelden før. Det er snikkers og twist. Man lærer mens man lever. Hadde takk og pris ikke eneansvar for WS og det er jeg særs glad for. Søteste kollegaen lurte til meg en kaffe midt i innlegget mitt slik at øynene var sikret å være åpne til første pause! Anyway - to dager med workshop gikk meget bra. Både arrangører og deltakere var godt fornøyd!

En middag på Dinner med hyggelige kollegaer og en særdeles koselig middagsdate på Delicatessen med kaffe-kollegaen er gode bonuser da man er "Frue på vift". Delicatesse-besøket endte med et giga gnagsår på hælen. Støvlettene var vist ikke så gode lell. Iallefall ikke da man skal gå litt lengre enn fra kontoret og bort til kaffemaskinen eller et møterom! Men de sier "klikk klakk" da jeg går i gangen og da føler jeg meg effektiv..... Føler meg faktisk nesten invalid på grunn av den sprukne vannblemma. Skal ikke utdype dette i detalj, men det er vondt. Fremdeles ikke store problemer i livet mitt da jeg kan jamre meg slik over en vannblemme uten vann. Problemet er at jeg skal på fest i helga, og jeg kan virkelig ikke gå på fest i crocs eller tøfler, eller den nedtråkka joggeskoen jeg subber rundt i på kontoret. (Ikke mye klikk klakk, men forsøker å opprettholde effektiviteten..)Så nå lufttørkes problemet i håp om at hælen til helga kan trøkkes ned en i høyhælt sko.

Så - vi får håpe at hælen leges til lørdag og at Fruen kan "trippe" i skoene sine og så får vi håpe at bloggsperren er på vei vekk. For det er jo kjekt å tenke på noe anna enn hverdag & jobb..

 

Foto:we♥it.com